Velg rett type forbrukslån

Velg rett type forbrukslån

Bankene bruker ofte forskjellige begrep og navn på forbrukslån, noe som kan virke litt forvirrende. Her går vi igjennom de mest vanlige, viser hva forskjellene er, og gir deg tips om hva du må være oppmerksom på.

Mange navn for det samme

Om du har surfet innom banker som Santander, Bank Norwegian, Instabank, eller noen av de andre cirka 25 spesialbankene for forbrukslån, har du sikkert sett skrekkelig mange navn på akkurat det samme låneproduktet. Det kan være veldig mye penger å spare ved å velge rett type lån.

Her er noen av de vanligste:

  • Mikrolån
  • Smålån
  • Standard forbrukslån
  • Personlån
  • Oppussingslån
  • Refinansieringslån
  • Brukskreditt
  • Personkreditt
  • Fleksibelt lån
  • Fleksilån
  • Rammelån
  • Kredittlån

De fleste lån uten sikkerhet er blankoån

Samtlige på listen er såkalte blankolån, det vil si du kan bruke pengene fritt etter eget ønske. Betegnelsen forbrukslån er et synonym for blankolån. Slik sett er alle på listen også forbrukslån.

Det eneste praktiske skillet går på om lånet er et nedbetalingslån, eller en løpende kreditt. De øverste eksemplene i listen er nedbetalingslån, og de nederste i listen er løpende kreditter.

Lånesum og markedsføring

De forskjellige navnene som brukes på nedbetalingslånene, er vanligvis bare en gjenspeiling av lånesummen. Derfor brukes gjerne mikrolån for lån på noen få tusenlapper, smålån for litt mer penger, og så videre. Noen banker bruker også for eksempel ”oppussinglån”, men dette er kun markedsføring. Lånet er uansett et standard forbrukslån, og det er slettes ingen krav til at du bruker det til oppussing.

Kreditt- og nedbetalingsavtale

Nedbetalingslånene er den mest vanlige typen og et av de beste forbrukslånene. Du får utbetalt hele lånesummen på en gang, og betaler deretter faste avdrag og renter inntil lånet er oppgjort.

Kredittlånene skiller seg fra nedbetalingslån på flere viktige punkter:

  • Du søker om og tildeles en kredittramme, for eksempel 100 000 kroner.
  • Du overfører selv til din egen brukskonto den delen av kreditten du ønsker å bruke/ha disponibelt på brukskontoen.
  • Renter beregnes kun på den delen du selv overfører.
  • Har du ingen brukt kreditt, beregnes det ingen renter.
  • Kreditten har ingen fastsatt dato for innfrielse.
  • Kreditten er tilgjengelig så lenge den er i bruk (normalt avslutter banken kreditten dersom den står ubrukt i mer enn 6 måneder).
  • Du bestemmer selv avdragene av brukt kreditt, innenfor en minimumsgrense.

Refinansiering har lengre nedbetalingstid

Mens kredittlånene ikke har noen bestemt nedbetalingstid, har vanlige nedbetalingslån en grense på fem år. Tidligere fikk man inntil 15 år på seg til å betale tilbake, men dette fikk en betydelig innskrenking i 2017.

Her finnes det imidlertid et unntak. Tar du opp et forbrukslån for å refinansiere dyrere gjeld, kan du få inntil 15 år nedbetalingstid, slik som før. Men, det avhenger igjen av hvilken nedbetalingstid du har avtalt på den gjelden som skal refinansieres. Er lengste nedbetalingstid der for eksempel 11 år, vil du få maksimum 11 år nedbetalingstid på det nye refinansieringslånet.

Hva passer best?

Et nedbetalingslån passer best når du vet eksakt hva lånebehovet er. Skal du for eksempel investere i datautstyr som du vet koster 30 000 kroner, er et forbrukslån på den summen den vanligste løsningen. De fleste som refinansierer velger naturligvis vanlige nedbetalingslån til dette.

Et kredittlån passer best dersom du ikke kjenner det eksakte lånebehovet. Et godt eksempel er de som låner til oppussing. Der er det ofte vanskelig å vite på forhånd hva kostnadene ender opp på. Med en kreditt kan du da ta kostnadene underveis, og slipper å betale renter på lånte penger som det viste seg at du ikke trengte. Mange velger også kredittlån for å alltid ha penger i bakhånd, i tilfelle de får uforutsette utgifter.

Forsiktig med smålån og mikrolån

Forbrukslån uten sikkerhet på små lånesummer koster alltid mest rent prosentvis. Et mikrolån på for eksempel 10 000 kroner, som skal nedbetales på fem måneder, kan ha effektive renter på flere hundre prosent. Summen av kostnadene (i rene penger) trenger ikke bli helt hinsidige, selv om rentene ser ille ut. Renter oppgis nemlig i forhold til hva lånet vil koste per år, ikke per uke eller måned.

Disse lånene er likevel dyre. De er også ”farlige” i det du har flere av de, eller ikke betaler avdragene slik planlagt.

Pass på avdragene på kredittlånene

Selv om et kredittlån kan være meget praktisk, ligger det en liten kostnadsfelle i det at du selv har en viss styring på avdragene. Teknisk sett er minimumsavdraget beregnet i forhold til at den brukte kreditten (det du faktisk har lånt), skal tilbakebetales innen maksimum fem år. Er benyttet kreditt lav, vil også minimumsavdraget bli lavt.

Betaler du alltid minimumsavdraget, vil du sannsynligvis ha rentebærende gjeld over lengre tid enn nødvendig. Å utsette avdragsbetaling koster penger. På sett og vis mener vi at man bør forholde seg til et kredittlån på samme vis som et kredittkort. Det vil si, betal tilbake benyttet kreditt raskest mulig.

Back to Top