Sånn kan prokrastinering gi oss dårligere råd

Sånn kan prokrastinering gi oss dårligere råd

Studie viser at prokrastinering har negative virkninger på privatøkonomien

Prokrastinering er når man utsetter ting, til tross for at det kan ha uheldige konsekvenser i fremtiden. Prokrastinering oppstår ofte når man må utføre oppgaver som oppfattes som vanskelige eller ubehagelige, eller om oppgaven ikke gir noen umiddelbar belønning. Kortsiktig tenkning, manglende evne til å planlegge og mangel på selvkontroll er egenskaper som kan påvirke prokrastinering. Det finnes allerede en rekke undersøkelser om hvordan prokrastinering påvirker helse, produktivitet og studievaner, men denne undersøkelsen er den første i Norge som fokuserer på sammenhengen mellom prokrastinering og økonomi.

Om studien

Eric Elvebø Iversen og Bjørn Anders Karstensen skrev i 2016 en masteroppgave om forholdet mellom prokrastinering og økonomi. Masteroppgaven ble utgitt ved universitetet i Tromsø. Det var den første av sitt slag. I oppgaven ble det samlet inn data fra 1243 personer, gjennom to nettbaserte undersøkelser. Studien viser at det er klare sammenhenger mellom prokrastinering og uheldig personlig økonomi. Folk som har tendenser til å prokrastinere, lar oftere regninger gå over betalingsdato, de er dårligere til å spare og de velger dyre hverdagsvaner.

Sliter med å betale regningene i tide

Studien stilte tre spørsmål, som omfattet forholdet mellom økonomi og prokrastinering: sammenhengen mellom prokrastinering og betalingsproblemer, mellom prokrastinering og sparing, og mellom prokrastinering og dyre hverdagsvaner. Studien avslørte at folk som prokrastinerer har større tendenser til å ikke betale regninger i tide, til tross for betalingsevne og uavhengig av inntekt. De har også mer av en vane av å utsette betalingen flere ganger. Mange nordmenn gruer seg til å åpne regningen når den kommer, som kan være en av årsakene til at man utsetter betalingen.

Sparer mindre, bruker mer

Studien viser også tendenser til at folk som prokrastinerer er dårligere til å spare. Det å spare er en handling som krever at man må betale her og nå, for å få goder igjen i fremtiden. Folk som prokrastinerer har problemer med å tenke langsiktig, og fokuserer heller på goder som man kan få med en gang. Det samme gjelder kjøpsvaner. De som prokrastinerer, kjøper heller mat i kantina enn å forberede matpakke. Matpakkesmøring krever planlegging og energi på noe man ikke får utbytte av før senere.

Veien mot en bedre økonomi

Dataen tyder på at om man blir flinkere til å planlegge, kan man få en bedre privatøkonomi. Man unngår impulskjøp, kjøp på kreditt og småkjøp i hverdagen. Dataen viser også at det er flere som ikke betaler regninger i tide, selv om man har økonomi til det. Det vil være hensiktsmessig både for enkeltpersoner og for samfunnsøkonomien om man kan finne løsninger på hvordan man kan motvirke dette. Studien konkluderer med at det er mye videre forskning som bør gjøres på forholdet mellom prokrastinering og økonomi.

Back to Top